Om fondet

Vi tildeler midler etter fire fokusområder

Stiftelsens formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Bidrag gis til prosjekter i tidligere Aust-Agder fylke.

0

fondets kapital i millioner kroner pr. 31.12.21

0

millioner kroner tildelt siste 3 år

0

har mottatt tildelinger siste 3 år

Kompetansefondets vedtektsfestede fokusområder:
  • Sikring og etablering av arbeidsplasser

    Prosjekter knyttet til fremtidsrettede og bærekraftige arbeidsplasser.

  • Økt kompetanse og nyskapningsevne

    Prosjekter med relevans for et eller flere av de tre øvrige hovedformålene.

  • Bedre levekår

    Prosjekter som kan bidra til å få mennesker utenfor arbeidslivet inn i arbeid, eller prosjekter som kan endre et grunnleggende problem.

  • Videre utvikling av UiA

    Prosjekter som kan styrke UiA som regional og nasjonal utdanningsinstitusjon vektlegges.

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond

Se utfyllende informasjon om kompetansefondet under hver av linkene nedenfor.

Se forutsetninger, prioriteringer og kriterier for støtte til prosjekter i vedtatt strategidokument.

Se strategidokument vedtatt 26. november 2021

Det er helt sentralt for kompetansefondet at vi gjennom våre investeringer, våre utdelinger og vårt arbeid, skal bidra til at vi sammen kan nå FNs bærekraftsmål.
Vi stiller derfor krav knyttet opp til FNs bærekraftsmål både i tilknytning til våre investeringer, og for våre utdelinger. Videre vektlegges dette i vårt øvrige arbeid.
For de som ønsker økonomisk støtte fra kompetansefondet er det nå gjort til et absolutt krav at prosjektets betydning for realisering av ett eller flere av FNs bærekraftsmål skal synliggjøres som et ledd i avklaringen om prosjektet skal få økonomisk støtte fra kompetansefondet. Det påhviler prosjekteier/søker å synliggjøre dette før styrets behandling av saken.

Kompetansefondet har et mål om å initiere og være involvert i prosjekter vi iverksetter eller støtter.

Se utfyllende informasjon om ønske om samarbeid – søknad om støtte her.

Kompetansefondet ønsker å følge de prosjekter man støtter løpende.

I dette ligger at man stiller krav om løpende rapportering i prosjekter man støtter. Videre er det om mulig ønskelig at kompetansefondet blir invitert til å delta i prosjektgrupper mv. der prosjektets art, størrelse eller lengde tilsier at dette er naturlig. I større prosjekter vil det være et krav for tildeling av midler at kompetansefondet får anledning til å følge prosjektet løpende og tett.

Se utfyllende informasjon om rapportering her.

Kapitalforvaltningsstrategien gir retningslinjer og føringer som skal gjelde for kapitalforvaltningen for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond.

Strategien skal også gi uttrykk for de målsettinger som bør knyttes til kapitalforvaltningen og plasseringsprodukter som skal benyttes for å oppnå de ønskede målsettingene.

Kapitalforvaltningsstrategi 2022

Kapitalforvaltningsstrategi 2021

Kapitalforvaltningsstrategi 2020

Kapitalforvaltningsstrategi 2019

Stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ble opprettet 8. september 2003. Bak stiftelsen står 14 av fylkets 15 kommuner.  Fra 2007 er også Vegårshei kommune medlem av fondet. 

Arendal kommune

Birkenes kommune

Bygland kommune

Bykle kommune

Evje og Hornnes kommune

Froland kommune

Gjerstad kommune

Grimstad kommune

Iveland kommune

Lillesand kommune

Risør kommune

Tvedestrand kommune

Valle kommune

Vegårshei kommune

Åmli kommune

Rådsforsamlingen består av en representant med personlig vararepresentant fra hver av stifterne valgt for hver kommunestyreperiode.

Rådsforsamlingen velger stiftelsens styre, styrets leder og nestleder og valgkomite på 3 medlemmer til å forberede valgene.

  • Rådsforsamlingen kan avsette styret
  • Rådsforsamlingen skal fastsette styrets godtgjørelse
  • Rådsforsamlingen skal velge revisor
  • Rådsforsamlingen skal  gis anledning til å avgi uttalelse ved omdanning av stiftelsen

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er underlagt statsstøtteregelverket ved tildeling av midler.

EØS-avtalens regler om statsstøtte innebærer at offentlig støtte som hovedregel er forbudt. Formålet med regelverket er å sikre like konkurransevilkår og like regler om offentlig støtte i EØS-området. At enkelte virksomheter mottar en økonomisk fordel kan vri konkurransen og påvirke samhandelen. Forbudet bidrar dermed til å sikre likebehandling av virksomhetene.

Dersom det blir tildelt støtte som ikke er forenlig med EØS-avtalen vil støtten regnes som ulovlig. ESA kan pålegge staten å kreve ulovlig støtte tilbakebetalt. Hensikten er å gjenopprette situasjonen på markedet slik den ville vært uten den ulovlige støtten.

I EØS-sammenheng benyttes begrepene “statsstøtte” og “offentlig støtte” om hverandre. Tiltak som oppfyller disse kriteriene regnes som slik støtte:

  • Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren
  • Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form
  • Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet)
  • Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet)
  • Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen
  • Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene

 

Samtlige vilkår må være oppfylt for at støtten skal regnes som offentlig støtte og således være forbudt. Vilkårene tolkes imidlertid vidt.

Statsstøttereglene kommer bare til anvendelse når støtten gis til “foretak”. I denne sammenheng må foretaksbegrepet vurderes funksjonelt, med utgangspunkt i om den aktuelle enheten driver “økonomisk virksomhet” etter EØS-avtalen. For eksempel vil et universitet, som hovedregel, ikke være å betrakte som et “foretak”. Universitetet kan likevel regnes som et foretak i tilfeller hvor en konkurrerer med andre virksomheter om oppdrag.

Tillatt støtte

Bagatellmessig støtte

Støtte opp til 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår regnes som bagatellmessig støtte som kan tildeles uten at melding til ESA er nødvendig, med bakgrunn i at støtte under dette nivået ikke regnes for å kunne påvirke samhandelen i EØS-området. Det er imidlertid regler om kumulasjon, slik at støtte fra flere givere må regnes under ett.

Gruppeunntaksforordningen

Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er meldt inn under gruppeunntaksforordningen for forskning, utvikling og innovasjon. Dette innebærer at en kan tildele støtte til prosjekter som oppfyller betingelsene for anvendelse av ordningen.

Se utfyllende informasjon fra Regjeringen her.

Kompetansefondet er innmeldt i henhold til følgende artikler i forordningen:

  • Artikkel 25 om støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter
  • Artikkel 27 om støtte til innovasjonsklynger
  • Artikkel 28 om støtte til SMB-er
  • Artikkel 29 om støtte til prosess- og organisasjonsinnovasjon

 

Fondet er dermed ikke innmeldt under artiklene 26 og 30 om henholdsvis investeringsstøtte til forskningsinfrastrukturer og støtte til forskning og utvikling i fiskeri- og akvakultursektoren.

Gruppeunntaksforordningen har bare anvendelse på støtte som har insentiveffekt. Støtten skal som hovedregel anses å ha insentiveffekt dersom støttemottakeren har inngitt en skriftlig søknad om støtte til den berørte medlemsstat før arbeidet med prosjektet eller virksomheten igangsettes.

Gruppeunntaksforordningen skiller mellom flere kategorier av forskning og utvikling med forskjellige regler for støtteintensitet. Støtteintensiteten for hver støttemottager skal ikke overstige:

  • 100 % av de støtteberettigede kostnadene for grunnforskning
  • 50 % av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning
  • 25 % av de støtteberettigede kostnadene for eksperimentell utvikling
  • 50 % av de støtteberettigede kostnadene for forundersøkelser

 

Støtteintensitetene kan på bestemte vilkår økes opp til en høyeste støtteintensitet på 80 %, for eksempel kan støtteintensiteten økes med 10 prosentpoeng for mellomstore bedrifter og med 20 prosentpoeng for små bedrifter.

Mellomstore bedrifter defineres som bedrifter med færre enn 250 ansatte, og årlig omsetning som ikke overstiger 50 millioner euro og/eller totalt balanseregnskap som ikke overstiger 43 millioner euro. Små bedrifter defineres som bedrifter med færre enn 50 ansatte/årsverk, og årlig omsetning og/eller balanseregnskap som ikke overstiger 10 millioner euro.

Støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan gis til målrettede tiltak, men ikke til en institusjons ordinære drift.

Agder Seed AS - formålstjenlige investeringer

Styret i AAUKF åpnet høsten 2021 for at kompetansefondet kan bruke noen av investeringsmidlene til å investere i regionale selskaper med sunn økonomi og stort potensiale.

På denne måte ønsker kompetansefondet ikke bare å bidra til formålsrealisering gjennom utdelinger og eget arbeid, men også via våre investeringer.

Sammen med andre aktører som Sørlandets kompetansefond, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, Sparebanken Sør og flere andre banker har man samlet skutt inn nesten 140 millioner kroner i et nytt fond som skal ha fokus på investeringer i selskaper med stort vekstpotensiale i vår region. 

På denne måten ønsker vi:

  • Å bidra til at gode selskaper i regionen får tilgang til kapital for vekst
  • At fondet får avkastning på sine investeringer på nivå med øvrige investeringer
  • At vi gjennom investeringer er med på å realisere fondets formål knyttet til etablering av arbeidsplasser, samt bidra til kompetanseutvikling og nyskapningsevne

Det nye vekstfondet har fått navnet Agder Seed AS, og forvaltes av Skagerak Maturo AS i Kristiansand.